Enorme mengder informasjon straumer gjennom fantasien min, og eg kan berre gløyme å freiste gjengi det med ord!
Tankeflommen er alt for rask til å skrive, og for detaljrik til å gjengi muntleg,
men der finnes andre verktøy.
Svarte linjer
trekte av meg
deler og deler.
Det kvite deles
- vert forma
med trygge, mekaniske snitt.
Valg etter valg
åpner og lukker
raskare enn fattbart.
Til slutt:
Ein landmasse tek form
veks ut av det kvite
no er det ingen vei tilbake.
Eg starta det heile ved å rissa inn dei første grove strekane, men etter som skaparverket veks, føler eg meg meir og meir som eit medium - ein formidlar - av det som har vorte starta.
No comments:
Post a Comment