10) Ei grend til...

Eg veit ikkje om den forrige posten falt i smak, men her er no uansett ei grend til:

Grindbu

Grindbu er ei koselig lita grend samla omkring Grindbu Kro og Camping. Bygda er kjent som "Grenda der det er et hus med sykt mange hagenisser", og folk både nord og sør for Riksgrensa kan fortelle artige historier derifrå. 

1. Grindbu Kro og Camping.

Er i sommersesongen ein ganske populær overnattingsplass for mindre bemidla Ferdafolk, og eigarane Kokkekarl og Krukkekari, har rykte for både å servere god mat og yte fortreffeleg service. I mesteparten av sesongen har dei fullt opp med gjester i hyttene, men det er alltid plass til fleire telt i hagen. Dei driv og teltutleige og talentspeiding som attåtnæringer til krodrifta. 

I helgene er det ofte dans og moro på Kroa, og det er faste lokale trubadurar som underheld på tirsdagar og torsdagar. I tillegg til alskens tilfeldige ferdafolk er kroa også populær blant folk flest og lokale helter.

2. Hagenissehuset

Ei pussig lita rosa stove, med flere dusin illevarslende hagenisser i den vel pedantiske hagen. Huset, hagen og plenen er alltid perfekt, og nissene er plassert i ulike grupper - som om dei speler ut scener i eitslags nisseteater. Far i huset er ein imøtekommande og triveleg kar, men kan verte ganske ilsken og sur om nokon skulle finne på å stille opp hagenissene i obskøne stillinger i hagen - noko det sjølvsagt har gått sport i å gjere, både for Grindburampen, og for studenter, landstrykere og omflakkere etter ein våt og grom kveld på kroa.

3. Grønestova

Smålåten stove med koseleg grovtrimma hage. Øvst oppe i hagen er det ei røykestove, og det er ein konstant fiskeeim der oppe -  noko som tiltrekk seg villkatter av alle slag. Gamle Gunnar Grindpassar, gamlingen som eiger huset, er på dagane oftast på fisketur oppe i dalen en plass, og på kveldane er han å finne ved sidan av peisen, i stamkråa si, innst i kroa.

4. Raudestova

Eit velholdt lite hus, med ein bakhage skjult av buskar og epletrær. Hus og hage vert halde plettfritt av den nervøse, men sjarmerande familien som bur der. Den sky arkitekten sit stort sett på altanen sin og jobbar med noko som sikkert skal bli stort. Familien foretrekker å surre omkring i den skjerma bakhagen på fritida si, der dei grillar, spelar badmington eller slappar av i hengekøyer. 

Grindburampen

Ungane i grenda spring oftats fritt omkring på den omkringliggande innmarka, der dei driv med ballspel, regelleikar eller styrer med å byggje seg ei klubbhytte - men dei har alltid ein speidar ved vegen som passar på når det kjem Ferdafolk langs vegen. Då beinar dei til grinda ved milesteinen, slik at dei kan åpne - og prøve lure til seg nokre takkeslantar for bryet.

Om dei reisande ikkje vil punge ut, eller er vel gnitne etter Grindburampen sin meining, vil dei gjere sitt beste for å skaffe seg sin "rettmessige toll". Akkurat kor langt dei er villige til å gå for å få sin toll varierer med dei reisande, men dei vert stadig meir utspekulerte og agressive i framferda si. Det er ungane til Karl og Kari som er pådrivarane for denne aktiviteta, mens resten av ungane vert vekselvist lokka og pressa med på fantestrekane. Grindburampen kjem - om dei får halde fram uforstyrra i nokre år med denne "leiken" -  til å utvikle seg frå uskuldig ramp, til ein ordentleg bande.

Dei voksne i grenda er sjølvsagt meir eller mindre blinde for, og stort sett uvitande om, ungane sine aktivitetar, og enda har ikkje brekka deira vore store nok til at det har vorte noko sak, eller særleg folkesnakk om det.  

Hagenissen

Blandt hagenissane til Ragnild Rosenkopp skjuler det seg ein ekte nisse. Han er ein ekte grinebitar, men har med tida vorte veldig sjarmert av Ragnhild sidan ho steller så godt med "frendane" hans. Den hemmelege beundringa har med tida gått over til å bli ei form for brennande, voldsam kjærleik til ho, og han vil gjere det som står i hans makt for å beskytte ho. 

Han veit til dømes at hennar sarte natur gjer ho veldig opprørt om ho skulle finne hagenissane på plenen plassert i obskøne stillingar, og pleier alltid flytte dei tilbake på plass medan resten av grenda søv. Han vil og, på ekte nissevis, kaste ei lett forbanning over slike syndarar - og gi dei 3 dagars ulykke som straff.

Motivasjon folk flest

Innbyggarane i Grindbu er trivlige på ein kårny måte, passe lune, og rause med smila. Dei lev i symbiose med Ferdafolket, og er på godfot med bufolka - slik må det være for at foretninga skal gå bra. Det er usikkert om Kroa og Campingen hadde vore like populær om huset med hagenissane ikkje var der. Grindbuene vil forsvare grenda si med nebb og klør, men også gå ganske langt for å glatte over ting for å unngå konflikt.

Spion!

I grenda lever det ein topptrent Riksspion som overvåkar all trafikken langs rute 6 på Heimvegen. Han sender stadige koda rapportar sørover, med alsken innsamla hemmeleg informasjon, noko han sjølvsagt ikkje ville komme til å inrømme under tortur eingong. 

Folk flest i Grindbu

Folk Flest i grindbu lever av turismen, og dei er derfor omgjengelege menneske. Dei er glade i sang og dans, smil og spel, latter og musikk, kunst og kultur - og dei likar alle å ha det fint rundt seg. Bygda vart, som resten av grenselandet, hardt råka av Portens Fall , men etter at Rosenknoppane dukka opp har det byrja gå mot lysare tider. Historia om Hagenissehuset har spredd seg i alle dei alternative og merkelige miljøa rundt om kring, og tiltrekker seg ein god del rare turistar. Både Grindbuene, og resten av folket i bugrendene, har byrja bli stolte over statusen som det litt snurrige landemerket har gjeve dei.

I sommarsesongen er det 75% sjanse for at det er mellom 1 og 4 Tilfeldige Reisande innlosjerte på Campingen, eller kvisten, men det vert alltid gjort rom til fleire.

I vintersesongen er det 20% sjanse for at dei har 1-2 Tilfeldige Reisande buande på kvisten.

1Karl Kost og Kari Kraftig, betre kjent som "Kokkekarl" og "Krukkekari" driv den rett så trivelige Grindbu Kro og Camping. Dei serverer næringsrik og smakfull mat, og det står i dei gamle guidebøkene at det lønnar seg å ta ein matstopp hos dei, før ein tek til på bakkane opp mot Porten, og resten av Elvheim.  

2 Reidar og Ragnhild Rosenknopp kjem opprinneleg frå Nisseby i Hagelandet - rett aust for Hjertelandet og Byen Kjært Barn. Dei kom flyttande til Grindbu for snart 15 år sidan, og på den tida har Rosenknoppane verkeleg sett grenda på kartet. Dei aller fleste, både i Grenselandet, Elvheim - og etter artikkelen i Riksbladet - også ein god del folk i Det Staselege Riket, har nok høyrt om Hagenissehuset. Til saman trekjer huset, og hagen, deíra nestan 1/3 av folka som overnattar på Grindby Camping i sommarsesongen. Til ære for besøkande legg Reidar sjela si i at hagen og eigedommen alltid skal sjå perfekt ut - noko som gjer at han nesten alltid pusler med noko ute i hagen, medan Ragnhild passar på at han gjer det rett.

3 Gamle Gunnar Grindpassar kjem frå ei lang stolt slekt av grindpassarar, men rakk berre å passe grinda saman med bestefaren sin i nokre få år før Porten Fall, og Riksgrensa vart flytta. Etter  å ha reist rundt i verda på alskens eventyr vendte han i godt vaksen alder tilbake til fødestova si, og har sidan den gongen fått tida til å gå med å fiske og fortelle skrøner. Gunnar er truleg den beste sportsfiskaren i heile Grenselandet, og daglegstova hans er full av trofe og pokalar frå alle konkurransene han har vunne.  

4 Geir og Gygrid Grindbukk. Arkitekt Geir jobbar under kunstnarnamnet Askil Deco, og sender skissene sine med post ned til Begge Ender, og han har ein massiv korespondanse gåande. Alle i grenda vart overraska då Geir - med familie - dukka opp like etter at Gamle Grindbukken gjekk seg bort. Ingen hadde visst at Grindbukken hadde ein ukjent son, men alle papira stemte, og sidan den tid har han vorte eit kjært innslag i grendabilde. Han sit ofte oppe på verandaen sin og slit med dei viktige teikninganse sine. 

Når ho ikke står i kjøkkenet og lagar dei nydeligste sjokkokjeksa, eller held ein solid kjøkkenhage, hjelper Gygrid til med servering på kroa. Grindbukkfamilien er eigentleg spionar i ei av etterretningstenestene i Det Staselege Riket… kvenn skulle trudd det?! 

5 Grindburampen med Unge Herr Kjartan og Unge Her Ketil Kraftig Kost i spissen, og tvillingane Kim og Kine like bak. Dei er den harde kjærna, og står bak alle dei lumske planana dei sit og klekker i klubbhytta si. Dei har ambisjonar om å bli ein berykta bande etterkvart, minst like vidgjetne som Heimselvepiratane.

Dei ganske oppvakte, men akk så naive Rosenknoppane, Ragnhild og Robert, blir mang ein gang lurt ut på halsbrekkande stunt som ikkje Ketil eller Kjartan har lyst å gjere sjølv. Dei har også den snillaste mora, som alltid stiller opp, og som har tid til å steike sveler.

Nykomlingane, Gard og Gjermund Grindbukk, er skjøre, klønete og tafatte kunstnarsjeler som alltid får dei værste jobbane. Dei vert sterkt oppmoda av foreldra til å "leike med dei lokale barna", sjølv om dei eigentleg hadde hatt meir lyst til å lese sonetter eller spele sjakk. 

**

9) Grenselandet, ei samling grender og avkrokar.

Som lova i sist innlegg vil eg i dette, og dei neste innlegga, presentere smakebitar frå delprosjektet "Grenselandet". 
Det er ei stadig voksande samling "plansjar" eller "spelgrunnlag", som er meint å være visuelle utgongspunkt, med utfyllande (knapp) tekstmasse, meint til støtte for improvisasjon for spelleiar og spelarar. 
I seinare innlegg vil eg og freiste utdjupe tankar omkring bruken av desse, men no i første omgang prøver eg å berre vise eit "ferdig" eksempel:  




Limbu

Limbu er ei ubetydelig grend som ligg og slumrar i grenselandet mellom Elvheim i nord og Haugalandet i sør. Bygningsmassen er ei lita samling triste trehus med stusselege hageflekkar omkring.  

1. Limburgertunet

Huset er det som vart måla sist i grenda, for omlag 10 år sidan, og ser derfor - nest etter skulestova - finast ut. Per, Pål og Pappsen Limburger har også den minst overgrodde hagen i Limbu, noko som skaper mykje misunnelse og snakk. 

2. Limbjørktunet

Ei grim lita grå stove, i ein overgrodd oppgjeven hage, som verkeleg kler den gamle alkoholiserte gubben som bur der. Per Limbjørk er grendas eigen heimebrennar, og Bjørkekvaespriten hans er berykta heilt opp til Munning for smak og styrke.  

3. Skuret

Eit vaklevorent skur som den evneveike Enesp har bygd sjølv, og seinare måla i skrikande fargar. På heile den ingjerda hagepletten han har brote, så veks dei største solsikkene i distriktet.

4. Limbusktunet

Den gamle skulemesterstova er nestan ikkje til å kjenne att. Malingen flassar, taket lekk og ugraset veks tett. Heile hagen kring den ein gong så staselege Limbuskstova er fylt med skrot og skrap som Limbuskbrødrene har funne langs vegen.  

5. Limbergtunet

Den gamle kårstova på Limbugarden, som vart kjøpt fri for ein mannsalder sidan, var eit opppussingsprosjekt alt den gong. Det seiest at det kviler einslags forbannelse over huset, for alle forsøk på å starte opppussing har enda i tragiske ulykker. Det er livsfarleg å gå barbeint i - og umogeleg å klippe - det høge graset kring stova, fordi det er fullt av gamle rustne spiker, skruar og verktøy som har vorte liggande etter misllykka opppussingsforsøk. 

6. Limbugarden

Det som eingong var eit flott hovedhus på storgarden Limbu er no berre eit trist syn. Det har riktignok vorte gjort mange forsøk på å sette det i stand, men alle forsøka har stranda etter kort tid. Huset har derfor fleire felt maling i ulike fargar, og dei viltvoksande buskene i framhagen klarer ikkje skjule alle dei innkjøpte materiala som aldri vart nytta, og som no ligg og råtnar. 

7. Skulestova

Det einaste huset som ikkje står for fall i grenda, og det einaste huset som ikkje er bebodd. Mandag, Onsdag og Fredag kjem Buskgaldrar Lunix ruslande ned frå Tårnbakken for å halde skule for unge håpefulle i Bugrendene Skulekrins. 

Folk Flest i Limbu

Limbufolket er ei trist samling menneske, som alle slit med sitt, og skuldar alle andre for slitet. Dei lever simpelt, og livnærer seg av jakt, fiske, sanking og det dei klarer å dyrke i dei vanstelte kjøkkenhagane sine. Etter at Porten Fall har den eingong så stolte grenda hamna "midt i mellom alt", noko som pregar folkesjela, men Limbuene ser på seg sjølv som Elvdalsfolk, sjølv om dei i følge Rikskartverket bur innanfor Riksgrensa. 

Innbyggjarane er sky og mistenksomme, og svært lite gjestfrie, og dei vil ofte gå latterleg langt for å slippe kontakt med framande. 

Bortsett frå Enesp, så ser tilfeldige reisande lite til Limbuene, men ein kan alltids ane at dei nysgjerrig følgjer med gjennom glippene i dei fortrukne gardinene. 

Det er alltid ein 75% sjanse for at "stakkars evneveike Enesp" heng ved Milesteinen og ventar på forbipasserande han kan snakkar litt med. Limbufolket skammar seg sjølvsagt grenselaust over han, og kva familie han stammar frå er eit godt bevart hemligheit.   

1. Per, Pål og Pappsen Limburger.

Etter at lillebror Espen reiste ut, og gjorde det stort som funksjonær i Riksforvaltninga, har det vorte stille på Limbjørktunet. Pappsen skammar seg over, og storebrødrene Per og Pål er svartsjuke på, han som kom seg unna. Begge brødrene har ofte omsnakka draumar om å pusse opp Limburgerstova, og hemmelege draumar om å "få seg kvinnfolk", men det dukkar stadig opp nye unskyldningar for at begge deler vert utsett. 

2. Per Limbjørk

Den siste av Limbjørkbrørne har vorte grå i hengjebarten og stiv i kroppen, men lagar framleis den sterkaste Bjørkekvaespriten i grenda, noko han og livnærer seg av å selgje. 

3. Enesp

Ein evneveik fargeklatt som framleis forsøker å komme seg gjennom førsteklasse på grendeskulen, og som ellers heng ved Milesteinen i håp om at det skal komme reisande han kan slå av ein prat med. Enesp får med seg, og deler gjerne med alle andre, det meste som skjer i grenda - utan heilt å skjøne kva som skjer. Enesp har og dei grønaste fingrane i grenda, og er manisk oppteken av Solsikkene han dyrker.

4. Per, Pål og Mor Åse Limbusk

Aleinemora Åse freistar holde styr på dei to slyngelsønene sine, og livnærer seg i ledige stunder som vaske og bakstekone. Slyngelsønene jobbar hardt med å draume om den store verda, drive dank og debrive faenskap, og kjem til å verte dedikerte drankarar med tida. Deira totale mangel på folkeskikk, sosial intelligens og tankar omkring årsak - verkning, kan stundom få brørne til å prøve å rane, svindle, eller på anna vis plage tilfeldige reisande.

5. Per og Pål Limberg

Når dei to brødrene ikkje sturer, og syns synd på seg sjølv, freistar dei å holde orden på Limbergtunet etter at dei mista foreldra sine i ei tragisk oppussingsulykke. Sakte men sikkert vert forfallet meir og meir overveldande. Begge drøymer om å reise ut i verda for å oppleve spennande eventyr, men ingen av dei har tiltak nok.

6. Per og Pål Limbu

Etterkommarane etter den ein gong så velståande Limbuslekta driv med sporadisk jakt og tømmerhoggst, når dei ikkje er opptatt med å drikke seg frå gard og grunn. På fylla er dei først euforiske i ein kort periode, før dei sakte men sikkert vert meir og meir bittre og ondskapsfulle. Det seiest at bror deira, Espen, gjer det stort som skreddar i Fagersalane, noko begge brørne fnyser av. Dei er begge på desperat utkikk etter "eit realt kvinnfolk", noko som vert mindre og mindre truleg at dei klarer å få seg.

Motivasjon folk flest: Passive, Mistenksomme og spionerande.

Innbyggarane vil eigentleg berre passe sine engine saker, og få væra i fred. Ingen av karakterane vil handle med mindre dei føler seg truga, men kan om dei vert provoserte stå opp med moderat makt, enkeltvis eller samla.

Motivasjon Enesp: Aktiv, søkende, sosial.

Finne nokon å snakke, og dele einsemda, med.

Motivasjon Limbuskbrødrene: Periodisk aktive, dumdristige, agressive

Dei vil i svoltne periodar sjå an dei reisande, og plukke seg ut passande offer, som dei på usympatisk vis vil forsøke å rane, svindle eller kanskje berre banke opp.


***

Om dette falt i smak skal eg forsøke legge ut fleire slike i løpet av helga.